En budsjettmal gir inntektene og utgiftene dine en fast plass. Du trenger verken regnskapskunnskaper eller et komplisert regneark. Et enkelt månedsbudsjett er nok til å vise hva du får inn, hvilke regninger som venter, og hvor mye du har igjen til andre kjøp. Begynn med tallene du kjenner, og juster anslagene etter hvert som du bruker malen.

Velg et enkelt format for budsjettmalen

Du kan lage budsjettmalen i et regneark, i en notatbok eller på et vanlig ark. Velg et format du faktisk kommer til å bruke. Liker du å skrive for hånd, trenger du ikke bytte til en digital løsning bare fordi den kan regne automatisk. Oppsettet bør først og fremst være oversiktlig og enkelt å endre.

Lag plass til navnet på hver post og tre beløpskolonner: planlagt, faktisk og forskjell. Den første viser beløpet du har satt av eller forventer å få inn. Den andre fyller du ut med faktiske beløp gjennom måneden. Den tredje viser avviket mellom dem. Sett også av et felt øverst til måned og år. I et regneark kan du legge inn formler som summerer beløpene nederst. På papir holder det med en kalkulator. Begrens bruken av farger og underkategorier i starten. Du skal kunne forstå siden med et raskt blikk, også når du har dårlig tid.

Finn inntekten du kan regne med

Start med pengene som faktisk kommer inn på kontoen din. For lønn betyr det beløpet etter skattetrekk, ikke årslønnen i arbeidsavtalen. Se på lønnsslippen og innbetalingene i nettbanken. Andre faste inntekter kan også føres inn, men bare dersom du forventer å motta dem i måneden budsjettet gjelder.

Har du varierende lønn, bør du ta utgangspunkt i et forsiktig anslag. En måned med mye overtidsbetaling er et usikkert grunnlag for resten av året. Skill gjerne mellom fast inntekt og ekstrainntekt. Da ser du hvilke utgifter den vanlige lønnen må dekke, og hvilke penger du først kan fordele når de er mottatt. Overføringer mellom egne kontoer er ikke ny inntekt. Det gjelder også penger du tar fra sparekontoen. Før slike beløp på en egen linje, slik at de ikke gir inntrykk av at den løpende inntekten din er høyere enn den er.

Samle de faste utgiftene i budsjettmalen

Faste utgifter er betalinger du kjenner på forhånd, eller som følger et ganske stabilt mønster. Gå gjennom kontoutskriftene og finn regninger for bolig, strøm, forsikring, telefon, transport og eventuelle lån. Noen beløp varierer selv om regningen kommer regelmessig. For strøm bør anslaget derfor ta hensyn til måneden du planlegger for, fremfor bare å bygge på siste faktura.

Skriv inn hele beløpet som skal betales ved forfall. For lån er det nyttig å skille mellom terminbeløpet du må betale, og eventuell ekstra nedbetaling du ønsker å gjøre. Abonnementer hører også hjemme her. Små trekk er lette å overse når de kommer på ulike datoer, så kontroller hva som faktisk trekkes fra kontoen. Ikke stol bare på det du husker å ha bestilt. Har du felles økonomi med noen, fører du din avtalte andel dersom budsjettet bare gjelder deg. Malen skal vise beløpene du selv skal betale, ikke nødvendigvis hele husholdningens regninger.

Gi variable kjøp en realistisk ramme

Variable utgifter endrer seg med valgene dine gjennom måneden. Mat, klær, fritid og småkjøp passer ofte i denne delen av budsjettet. Se på betalingene fra de siste månedene før du bestemmer beløpene. Et anslag basert på faktisk forbruk er mer nyttig enn et svært lavt mål som du må gi opp etter noen få dager.

En tur i matbutikken kan illustrere dette: Et planlagt kjøp på 600 kroner ender på 750 kroner når kaffe, vaskemiddel og en ekstra middag blir med hjem. Det betyr ikke nødvendigvis at hele matbudsjettet er feil, men kategorien må romme mer enn råvarene til middag. Bestem derfor hva hver post omfatter. Du kan samle dagligvarer og husholdningsvarer eller holde dem atskilt. Begge deler fungerer så lenge du fører kjøpene konsekvent. Tall Kontroll bør veies opp mot et eget regneark ut fra hvor enkelt det er å registrere kjøp og følge forbruket gjennom måneden. Sett også av et mindre beløp til personlige kjøp dersom økonomien tillater det. Et oppsett som forutsetter at du aldri kjøper noe spontant, kan bli vanskelig å følge over tid.

Fordel utgifter som ikke kommer hver måned

Et månedsbudsjett kan se romslig ut hvis det bare inneholder månedlige regninger. Sette opp budsjett mal innebærer også å ta høyde for kjente utgifter som kommer sjeldnere. Flere utgifter dukker opp sjeldnere, men må likevel dekkes av pengene du tjener gjennom året. Se etter årlige eller halvårlige betalinger, og tenk gjennom planlagte kjøp som ikke allerede ligger blant de løpende utgiftene. Skill disse fra uventede hendelser. En kjent årsregning kan du planlegge for selv om det endelige beløpet ikke er avklart.

Del et forventet årsbeløp på tolv for å finne en månedlig avsetning. Er det kortere tid til forfall, deler du beløpet du fortsatt mangler, på antall måneder som gjenstår. Pengene kan stå på en egen konto frem til betalingen. Før avsetningen i budsjettet, men unngå å telle både avsetningen og regningen som to separate utgifter når du vurderer årsforbruket. Noter gjerne forventet beløp og betalingsmåned ved siden av posten. Da ser du om du rekker å sette av nok før regningen forfaller.

Skill mellom buffer og planlagt sparing

Sparing blir mer oversiktlig når pengene har et bestemt formål. En buffer er penger du holder tilgjengelig til utgifter du ikke har planlagt. Planlagt sparing gjelder derimot noe du vet at du ønsker å bruke penger på senere. La disse postene stå hver for seg. Da blir det tydelig hvilke penger som er satt av til et bestemt kjøp, og hvilke som skal være tilgjengelige hvis noe uventet skjer.

Hvor mye du kan sette av, avhenger av inntekten, betalingsforpliktelsene og hvor mye du allerede har tilgjengelig. Begynn med et beløp som passer i budsjettet. Du trenger ikke velge en bestemt prosentandel bare fordi den ofte brukes som tommelfingerregel. Hvis regnestykket ikke gir rom for sparing nå, skal malen vise det. Ikke før opp et sparebeløp som bare kan gjennomføres ved å utsette nødvendige regninger. Har du allerede bufferpenger, kan du notere saldoen separat. Dette er en beholdning, ikke en inntekt som skal fordeles på nytt hver måned.

Kontroller at pengene rekker til planen

Når alle postene er fylt ut, trekker du utgifter og planlagte avsetninger fra inntekten. Resultatet viser om planen gir overskudd, går i null eller mangler penger. Et positivt beløp betyr at noe ennå ikke er fordelt. Du kan la det stå som slingringsmonn, men gi det en egen plass i malen. Ellers kan du komme til å regne med de samme pengene til flere formål.

Er resultatet negativt, må planen justeres. Kontroller først at du ikke har ført samme betaling to ganger. Se deretter på hvilke kjøp som kan vente, og hvilke løpende avtaler du kan endre. Ikke reduser anslagene for nødvendige utgifter uten en konkret grunn. Sjekk også betalingsdatoene. Et månedsbudsjett kan gå opp totalt, samtidig som kontoen mangler penger før lønningen kommer. Noter forfallsdatoene ved de største regningene, og beregn hvor mye som må bli stående på kontoen mellom hver innbetaling.

Bruk faktiske tall til å justere neste måned

Budsjettet er en plan, ikke en fasit. Sett av en kort stund hver uke til å fylle inn faktiske beløp og kontrollere regninger som snart forfaller. Du trenger ikke registrere hvert kjøp samme kveld, men finn en fast rytme som holder oversikten oppdatert. Bruk gjerne kontoutskriften som grunnlag. Betaler du med kontanter, må kjøpene registreres separat. Pass da på at du ikke teller både kontantuttaket og kjøpene som utgifter.

Ved månedsslutt sammenligner du planlagt og faktisk forbruk i hver kategori. Bestem hvordan forskjellskolonnen skal regnes ut, og bruk samme metode hver gang. For utgifter kan faktisk beløp minus planlagt beløp vise hvor mye du har brukt over rammen. Se etter årsaken til avviket før du endrer neste budsjett. En enkelt stor betaling krever ikke nødvendigvis en høyere fast ramme. Gjentatte overskridelser kan derimot tyde på at anslaget var for lavt. Kopier oppsettet til neste måned, oppdater kjente endringer og behold den ferdige måneden som sammenligningsgrunnlag.